1. Jer er født i Lillehammer og bodde der til jeg var ca. 3 år. Da flyttet vi til Nesøya og har bodd der siden den gang.
2. I motsetning til ca. ALLE andre ungdommer liker jeg å være på hytta med familien en gang i blant.
3. Jeg har grønt kort (i golf).
4. Jeg skarrer fordi jeg tydeligvis er lett påvirkelig (mamma er fra Kristiansand + en stor del av familien også, i tillegg har vi hytte der)
5. Jeg skjønner absolutt ikke hvorfor 70% av alle mennesker du møter dømmer deg fordi du er fra Bærum/Asker. Hva er forskjellen på å bo der eller et annet sted? Det er da virkelig ikke noe galt i å bo verken her eller der.... En annen ting er at du er ikke rik fordi du bor i Bærum/Asker. Det er det samme som å si at alle i indre Oppland/Trøndelag er bonder og alle på Vestlandet jobber i Nordsjøen.
6. Jeg har STOR respekt for lærere. De må seriøst ha verdens største tålmodighet og høy tempramentsterskel. Hvertfall de som har vært lærere for klassene jeg har gått i.
7. Jeg er egentlig ganske sjenert, og er absolutt ikke typen som skryter, men det virker som at veldig mange i klassen har et helt annet intrykk av meg som person enn den jeg egentlig er.
For noen uker siden fikk vi tildelt en ganske så interessant oppgave, som faktisk viste seg å være veldig krevende. Når man skal lage en film, må du ha det rette utstyret og tålmodigheten på plass. Jeg ble veldig fornøyd med gruppen jeg kom på. Jeg kom på gruppe med Stian, Hedvig, Peder, Marie og Jakob. Noen av oss hadde vært på gruppe sammen før, og visste derfor litt hvordan de andre jobbet, og om de var interesserte i å gjøre det bra. Heldigvis var det en arbeidsom gruppe som var klare med utrolig mange ideer. Noen var geniale, andre var umulige. Vi kom frem til at alle skulle spille roller. For eksempel var min rolle oversminket/sossete jente, mens Hedvig hadde en litt dypere emo (emosjonell) stil. Vi brukte den første fredagen (6. mars) til å planlegge hele filmen. Hva vi skulle ha på oss, tema og ideer ble skrevet ned og vi hadde alt klart til filmingen. Vi startet filmingen torsdag 12. mars. Dagen raste av gårde og vi fikk filmet det meste. Fredag 13. mars dro hele gruppen hjem til Hedvig, der vi fikk startet redigeringen og sett gjennom alle klippene. Det var en morsom dag, og jeg lærte nye ting om redigering og andre saker. Resten av filmingen fikk vi tatt på mandag 16. mars, så da var alt klart til redigering. Onsdag 18 mars dro noen av oss hjem til Hedvig der vi fant sanger og fortsatte med redigeringen. Torsdag samlet noen andre fra gruppen seg og gjorde siste "finish" på filmen.
Prosjektet har vært krevende, men utrolig morsomt! Det er nok den morsomste oppgaven jeg har hatt på en skole noen gang! Jeg har lært mye og vi har hatt en flott samarbeid i gruppen. Alle har hjulpet til på sin måte og det er veldig bra. Jeg kan dessverre ikke ta på meg æren for den fantastiske redigeringen, der må vi nok alle takke HEDVIG! Hun har stått på for at filmen skulle blir bra, og det ble den! Jeg er veldig fornøyd med produktet vi klarte å skape, og det er de andre på gruppen også.
Jeg mener at alle filmene var fine på sin måte. Jeg ser i hvertfall en enorm forbedring i forhold til Photostory - presentasjonene vi hadde før jul. Det var mye humor i filmene og alle var absolutt gode reklamefilmer som fremmet Sandvika VGS på en god måte. Jeg synes at filmene var godt gjennomførte, alle sammen. Vi går jo tross alt ikke på media og kommunikasjon, så at vi har fått en slikt godt resultat alle sammen er slettes ikke noen selvfølge.
Den pågående konkurransen mellom klassenes filmer ble endelig avgjort. Vinnerfilmen var filmen som vant i 1STB. Det morsomme var at VÅR film vant også på en måte. Den ble kåret til den "morsomste" fimen! Det var jo egentlig ganske bra i og med at vi jobbet veldig mye.
Du kan se filmen som jeg har lagt ut her på bloggen eller følge denne linken. Håper dere liker den så mye som vi gjør!
Vi definerer reklame som kommersielle budskap, laget for å påvirke gjennom massemedier. Jeg ville sakt at reklame er når noen får betalt for å påvirke andre til å kjøpe et produkt. Jeg er helt sikker på at ca 90 % eller flere mennesker av Norges befolkning ville sakt at de IKKE blir påvirket av reklame. Dette er jo bare tull. Jeg vil tørre å påstå at så og si alle blir påvirket av reklame, men derimot ikke på samme måte. Noen er veldig lettlurte, og løper og kjøper produktene i reklamen, mens andre ligger seg på et litt annet nivå. Enten du tror eller ikke tror på reklamen, vil jo det si at du lager deg din mening om produktet.
Et tips er at du må ta reklamen med "en klype salt" som man på godt norsk sier. Det er sjeldent at all informasjonen er sant, selv om alt skal være så fantastisk flott. Jeg skal fortelle en liten hemmelighet, det er ikke så flott som de skal ha det til i virkeligheten. Det er faktisk ofte sant. Reklame i dag er umulig å unngå. Du finner reklame OVERALT! På busser, fly, magasiner, aviser, tog, taxier, skoler, kjøpesentre, altså overalt! Men det stedet du definitivt finner mest reklame er på Internett. Her finner du uttallige mengder reklame, og det meste av det er ofte bare tull og tøys. Et eksempel på reklame overalt finner du på Times Square i New York. Det ser mye "verre" ut i verkeligheten. Det er reklame overalt, uansett hvilken vei du står er det reklame, 360 grader rundt deg.
Jeg ville sagt at jeg ikke blir særlig påvirket av reklame, men det hadde vært løgn. Et eksempel er hvis du skal kjøpe en tannkrem, da tar du jo selvfølgelig ikke den lille, rare og stygge tuben, uten noe navn på, uten tvil, tar du den mest fargerike med stor logo og som du har sett på TV.
Jeg liker reklamene som er lagetfor å reklamere for miljoagentene.no. Det er morsomme reklamer der vi får presentert et rolleskifte mellom foreldre og barn. Her er det barna som passer på at det voksne ikke gjør noe som kan påvirke miljøet negativt. Reklamen går på tv i krivende stund, og den har gått på tv i en periode nå. Målgruppen både unge og eldre. I prinsippet er det en reklame som skal påvirke barn, men også voksne kan tenke at dette var en god ide og vise reklamen/nettsiden til barna. Jeg vil derfor si at målgruppen er familie.Hensikten med annonsen er at barn og gjerne voksne skal engasjere seg mer for miljøet. Det er et veldig godt tiltak, som i disse tider begynner å bli nødvenig. Tanken er god, samtidig som at alle vet at det er ikke Norges befolkning som er det største problemet
Jeg liker reklamefilmene godt, og det gleder meg å se at alle reklamer ikke MÅ være for et materielt produkt og liknende saker. Engasjemang er viktig. Jeg har tatt en titt på hjemmesiden til miljøagentene og sitter igjen med et godt inntrykk. Dette til tross for at siden til tider var litt rotete. Reklamen derimot er klinkende klar, enkel og budskapet kommer godt fram i reklamen.
"Mitt liv som hund" er en film som for første gang kom ut i Sverige i 1985. I Norge kom den først i 2003. Manuset til filmen er skrevet av 4 anerkjente manusforfattere i Sverige; Lasse Hallström, Reidar Jönsson, Brasse Brännström og Pelle Berglund. Filmen er regissert av Lasse Hallström. Filmen er basert på en delvis selvbiografisk roman, skrevet av Reidar Jönsson.
Filmen fikk en strålende mottagelse da den kom ut. Den fikk sterke terningkast, for det meste 5 og 6. Filmen ble blant annet nominert til to Oscar for beste regi og beste manus i 1987. Den er en av de mest suksessrike svenske filmer i historien.
For meg, vil jeg si at det er flere temaer i filmen. Noen av temaene som filmen er innom er kjærlighet, familie, skillet mellom ung og voksen og ikke minst MOT. Den svenske suksessen handler om den svenske gutten Ingemar Johansson. Han bor i Stockholm med sin mor og bror. Guttenes far forlot dem da de var veldig små, til fordel for bananlasting ved ekvator. Deres mor lider av Tuberkoluse, og hun er veldig syk. Hun blir bare verre og verre for hver dag som går i tillegg til at hun er sengeliggende. Moren blir innlagt på sykehus, mens brødrene blir skilt. Ingemar har også en hund han er veldig glad i, som blir kjørt bort til en kennel. Ingemar blir sendt bort til sin onkel på Småland for sommeren. Der får Ingemar erfare et lettere liv. Mange vil være venn med han og han trives hos onkelen. Han får erfare at livet til barn ikke skal bestå av å pleie en dødssyk mor. Han hadde en strålende sommer, og han ble spesielt god venn med guttejenta Saga.
Han lærer seg og spille fotball og boksing. Etter sommeren skal han tilbake til sin mor, men det viser seg at hun er blitt dårligere, så det lar seg ikke gjennomføre. Moren dør kort tid etterpå. Dermed blir Ingemar sendt tilbake til sin onkel på Småland. Der møter han igjen alle vennene han fikk før han dro. Blant annet er han svært interessert i et lysthus som han og onkelen bygget den samme sommeren. Han lever et svært vanskelig liv til å være under 10 år. Han hadde stort press på seg da han bodde med moren og dermed holdt han sine egne følelser inni seg. Dette resulterte i et lite sammenbrudd da han var i Småland.
Jeg vil si at personene i filmen er svært gjeldende for at flimen er såpass bra som den er. personlighetene er såpass motstridende at de bygger hverandre opp på en fin måte. De mest sentrale personene i filmen er Ingemar, onkelen, moren og Saga. Ingemar er en helt vanlig gutt, bortsett fra det man kan kalle en litt trøblende personlighet på grunn av omstendighetene hjemme. Han prøver å holde sine tanker og meninger for seg selv når det gjelder familien. Onkelen er Ingemars lyspunkt i hverdagen. Han er en sprudlende og utadvent kar som stort sett smiler og er glad. Jeg tror at Ingemar finner mye omsorg og trygghet i onkelen, noe han ikke gjorde hos moren grunnet hennes sykdom. Jeg vil tørre å påstå at moren er beskrevet litt feil i filmen, i og med at hun er dødssyk. Hun er et forferdelig eksempel på en mor, hun både skriker og slår rundt seg. Hun oppfører seg ufordragelig og er ikke noe godt eksempel for sønnene. MEN hun er unnskyldt, det er ikke bare lett å være alenemor for to yngre sønner samtidig som du så og si ligger for døden.
Saga er en jente som oppfører seg gutteaktig (etter det jeg forstod). Hun spiller både fotball og bokser. Hun er veldig opptatt av kroppslig utvikling og prøver å snakke mye med Ingemar, selvom han helt vil hoppe over akkurat dette temaet.
Filmen kommer i kronologisk rekkefølge og det er ingen parallellhandlinger, derfor er det lett å følge med. Den inneholder heller ikke tilbakeblikk eller frampek, så det er bare opp til deg om du vil følge med eller ikke. I og med at filmen er så gammel som den er, er det litt vanskelig å beskrive miljøet i filmen. En ting jeg la merke til var at i leiligheten, og området der de bodde var det dyster stemning og ikke særlig barnevennlig. Derimot var naturen og husene fantastisk koselige, fargerike og ikke minst barnevennlige. Med friskt grønt gress og en skyfri blå himmel, er det ingen tvil hvilket av stedene som er best for Ingemar. Forholdet mellom karakterene i filmen er til tider litt spent. Spesielt når det kommer til moren og hennes to barn. Ellers er forholdet mellom menneskene vanlig, eller man kan si at Ingemar har et spesielt godt forhold til onkelen sin.
Handlingen i filmen foregår på Småland og i leiligheten til moren, i Stockholm. Altså er filmen innspilt i Sverige. Du kan si at handlingen er hentet fra fortiden, hvis vi ser på innspillingsåret. Filmen er spilt inn i 1985, men det betyr derimot ikke at temaet ikke er aktuelt idag. Det er et aktuelt tema, hvis vi ser bort i fra sykdomstilfellet (tuberkoluse). Filmen skildrer et veldig sosialt miljø, og det er til stede gjennom hele filmen. Jeg la ikke spesielt merke til filmvinkler og liknenede, men som sagt la jeg merke til en dyster setting i morens leilighet, samtidig som en fredelig og lun /fargerik og inviterende stemning på Småland.
Min personlige mening om filmen er egentlig ganske splittet. En del av meg likte filmen. Jeg vil definitivt si at temaet er aktuelt og at filmen fortjener en nyinspilling. Det hadde vært interessant. Samtidig likte jeg den fredelige stemningen i filmen, og måten filmen var gammel på.
Her kan du se en av scenene fra filmen. Dette er før Ingemar og broren flytter fra sin mor. Som tidligere sagt lider hun av tuberkoluse, men likevell mener jeg at dette er helt sinnsyk barneoppdragelse, uansett hva barna har gjort. Jeg unner ingen barn en slik mor.
Jeg er veldig glad i å se på film. Det er ikke så ofte jeg får tid til det, men jeg prøver å se litt på filmer av og til. Jeg ser oftere på TV - serier, enn jeg ser på filmer. Jeg hvet ikke helt hvorfor, men sikkert fordi de ikke varer så lenge. Jeg ser sjeldent på filmer som går på TV. Det er rett og slett fordi jeg HATER reklame. Nårfilmer går på Tv er det reklamepauser hele tiden. Derfor liker jeg bedre å kjøpe filmer som jeg ser. Jeg ser ofte på filmer når jeg er på hytta. Sjangwer på filmen, kommer ann på hvilket humør jeg er i, hvem jeg ser film med og hvilken flim jeg har lyst til å se.Jeg har egentlig ikke noen spesiell favorittfilm, rett og slett fordi jeg liker de fleste filmene jeg har sett. Jeg er litt skeptisk til begynnelsen, hvis den starter kjedelig ser jeg den som oftest ikke ferdig.
Noen av mine favorittfilmer:
- "The dark knight" (Batman)
En sinnsykt bra film. Jeg aner ikke vhor mange ganger jeg har sett den, jeg blir aldri lei av den. Den er perfekt. Filmen inneholder mye spenning og den er fantastisk filmet. Skuespillerene er i en klasse for seg selv. Spesielt "The joker".
(Avdøde) Heath Ledger spiller sinnsykt bra i denne filmen. Det må være den beste skuespiller prestasjonen han noen gang har gjort. Derfor ble jeg glad da han vant Oscar for beste birolle! Virkelig fortjent!
- "Sex and the City" (the movie)
Sex and the City er en orginal jentefilm. Jeg blir aldri lei av denne filmen heller. New York er min favorittby, og det er der den er innspilt. En utrolig inspirerende film, som jeg elsker. Insirerende på "shopping" måten :)
- "Forrest Gump"
En veldig søt film. Filmen er morsom, samtidig som at den skaper et visst inntrykk som du sitter igjen med når filmen er ferdig. Det er faktisk ikke så lenge siden jeg så filmen for første gang. Jeg ville bare se den igjen og igjen! Det er ikke bare jeg som likte filmen, den ble nominert til hele 13 Oscar, og vant 6 av de.
Ja, oppgavene begynner å bli krevende. Jeg er ikke av den typen som ser på musikkvideoer, så dette ble en lettere sagt vanskelig oppgave, men jeg prøver.
Jeg valgte å finne ut mer om Kate Perry, med sangen Hot 'n' Cold. Kate Perry slo igjennom med sangen "I kissed a girl", som fort ble en hit verden rundt. Sangen ble utgitt i forbindelse med samme CD, der du finner sangen "Hot 'n' cold". Albumet heter "One of the Boys". Platen ble utgitt den 17. juni 2008 og har solgt over 1.7 millioner eksemplarer over hele verden.
Det er Kate Perry som synger sangen, men den er skrevet av Max Martin, Dr. Luke og Kate Perry. Jeg vil påstå at sangen er en typisk "hitliste" sang. Den har fått sjangeren DancePop, veldig riktig, men jeg har ikke hørt om sjangeren før. Sangen kan høres av alle, men jeg tipper at den er mest egnet for ungdom og unge voksne, men det kommer helt ann på musikksmak.
Kate Perry synger om en gutt som ombestemmer seg mye. Hun sier for eksempel at gutten endrer meninger så ofte som jenter skifter klær. Den handler om denne gutten som har endret mening mange ganger, og nå vil han ikke være sammen med henne lengre. Det er temaet som går igjen i sangen. Det er ikke en sang med særlig varisjon i teksten.
Musikkvideoen ble innspilt i Los Anegeles, tidlig i september. Den hadde verdenspremiere på MySpace 1. oktober 2008 og var den tredje singelen fra "One of the Boys". Videoen starter som et bryllup, og vi kommer inn i tidspunktet der løftene skal leses opp. Kate sier "ja" mens gutten svarer ikke. Dermed starter sangen slik:
"You change your mind
Like a girl changes clothes
Yeah you PMS
Like a bitch, i would know"
Videoen fortsetter med at han løper ut av kirken, mens Kate følger etter. Hun løper etter han rundt hele byen før de ender opp på et lager der flere hvitkledde jenter danser. På slutten av musikkvideoen ser vi at det hele bare hadde vert konsekvensene hvis brudgommen ikke hadde svart. Han svarer "JA" og musikkvideoen er ferdig.
Du kan si at videoen forteller en historie, med du ser til stadighet innspill der Kate Perry står på en scene og synger sangen. Dette er en blandingsvideo, fordi den forteller en historie, altså disse konsekvensene. Innslagene fra scenen virker likevell ikke forstyrrene på helhetsinntrykket. Som du ser over har kjeg tatt med noen linjer fra sangen, begynnelsen. Filmen er passende til teksten, men når jeg så sangens tittel, var ikke det første jeg tenkte på, et bryllup. Vi møter Kate Perry og hennes "soon to be" ektemann. Ellers er det mange såkalte statister som dansere og gjester i kirken.
Miljøet henger godt sammen med både setting i filmen og med sangteksten. Det som fanget min oppmerksomhet med denne videoen var at den hadde en handling. Ofte er musikkvideoer bare artisten som synger og spiller, men dette var annerledes.
Min slutt vurdering:
Sangen er ikke en av mine favoritter for å si det sånn, men jeg valgte denne sangen på grunn av videoen. Musikkvideoen var noe for seg selv. Den hadde humor og det var morsomt å se den. Før jeg så filmen hadde jeg ingen anelse om hva temaet i musikkvideoen kunne være, likevel ble jeg litt sjokkert over at det handlet om et brullup. Jeg synes at musikkvideoen var veldig bra, og den var unnerholdene. Musikkvideoen sier meg at denne artisten er flink til å variere, samtidig som at hun kommer godt fram i filmen med sin sang.
Denne oppgaven var ganske krevende. Hvilken sang skal jeg velge, skal den ha Norsk tekst eller skal innholdet telle mest? Jeg brukte litt tid på å finne en sang jeg mener at har en interessant tekst. Jeg kom frem til en sang som basserer seg på USAs tidligere president George W Bush. "Dear Mr. President" , Pink (Indigo girls) Jeg valgte denne sangen fordi jeg ble positivt overrasket. Jeg synes at artisten vanligvis har sanger uten mening, men denne sangen hadde en mening. Hun viser at hun kan uttrykke sine politiske meninger gjennom sang. Jeg er helt sikker på at hun ikke er den eneste med denne meningen, men at hun delte den med resten av verden viser at hun er en person for seg selv. Hun tar opp et aktuelt tema og viser at hun faktisk bryr seg. Sangen kom i forbindelse med hennes fjerde album. Det ble ikke gitt ut noen singelverson av denne sangen, fordi Pink mente at sangen har en for viktig betydning til at den skulle blir et offentlig stunt. Hun sier også at det er den mest seriøse sangen hun noen gang har skrevet. Teksten handler om George W Bush, og artisten Pink sine meninger om han. For det meste er det politiske meninger det dreier seg om. For å ta et eksempel snakker hun om Bush og krig, homofili og hjemløshet. Sangen er flyt med masse spørsmål til Bush. Sangen omhandler et veldig seriøst tema, og dermed blir musikken seriøs også. Teksten som Pink har skrevet, sammen med en mann kalt Billy Mann er definitivt handlingsorientert. Hun er seriøs og direkte. Hun framhever sin egen holdning til Bush sin politikk og stiller spørsmål ved en rekke avgjørelser han har tatt. Hun viser at hun er politisk engasjert og at hun har en egen mening. Hun er et lysende eksempel på at musikk er nyttig for samfunnet. Debatter ble satt i gang og sangen ble fort en såkalt "hit" rundtom i verden. Den lå lenge øvert på topplistene i land som Tyskland, Belgia, Storbritannia og også i Norge. Da sangen ble gitt (i 2006 i forbindelse med platen "I'm not dead") ut var Bush fortsatt president i USA. Mange mennesker var mot han, men mange holdt også med han. Sitater fra sangen: "How do you sleep when the rest of us cry?" "And what kind of father might hate his own daughter if she were gay?" "Let me tell you 'bout hardwork. Rebuilding you house after the bombs took them away" Det sier seg selv at denne teksten er sterk. Hun viste med denne sangen, en ny side av seg selv. Hun er en artist som er villig til å stå fram, og få fram sin mening. Hun er et forbilde for mange Amerikanere. Pink har brukt mye spørsmål for å få fram teksten på riktig måte. Hun gjemmer ikke ordene, hun sier det hun mener, rett ut. det er god flyt mellom musikk og tekst. Melodien er enkel, noe som gjør at teksten står bedre fram.
Svar på diktanalysen: Diktet Brasil – Norge er skrevet av Lars Saabye Christensen. Han skrev diktet i 1998 etter at Norge vant 2-1 over Brasil i fotball VM. Diktet er utgitt som et av flere dikt i en diktsamling, basert på fotball VM 1998. Boken er en eksistensiell – poetisk fotball bok. Motivet i diktet er forskjellene mellom Norge og Brasil. Diktet tar for seg mange sammenlikninger og forskjeller mellom landene. Temaet er fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998 og hvor umulig det virket av Norge kunne vinne. Diktet er veldig rikt på sammenlikninger, metaforer og kontraster. Christensen bruker disse virkemidlene for å fremme tvilen om at Norge kunne vinne over Brasil. Han vender om på slutten, og man skjønner da at at var faktisk mulig å vinne over Brasil.
Lyrikk er en av de skjønnlitterære hovedsjangrene. Det er for eksempel rim, rytme, dikt, sang, viser og liknende. Lyrikkens kjennetegn er:
Teksten har musikalske/visuelle virkemidler som rim eller rytme
Det er nærhet mellom det som omtales og stemmen i teksten
Teksten er ofte kort, og med stor betydning
Lyriske tekster skal i prinsippet si mye med få ord.
Jeg har ikke mye kjennskap til denne sjangeren. Jeg vet hva det er, men lyrikk er ikke noe jeg til stadighet bruker i hverdagen. Dikt kan til tider være interessant. Det er utrolig hvordan man kan lese mellom linjene i et dikt. Dikt kan være direkte, men det kan også være krevende å forstå budskapet. Mange dikt overlater tenkingen til leseren, etter man har lest et dikt blir man ofte sittende å tenke på det som var skrevet, eller ble fortalt.
Fotsporene
En mann hadde en natt en drøm.
Han drømte at han spasserte
langs stranden sammen med gud.
På himmelen kom bilder fra livet hans til syne.
For hvert bilde han så, så oppdaget han at det var to sett fotspor i sanden;
Det ene var hans eget, det andre var guds.
Da siste bilde for forbi på himmelen,
så han tilbake på fotsporene i sanden og han la merke til at mange ganger
i løpet av hans liv, var det bare ett sett med fotspor.
Han så også at de gangene i livet hvor det bare var ett sett med fotspor var de gangene i livet hans som var de mest vanskelige og smertefulle.
Dette forstod han ikke, så han spurte gud:
"Gud, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg,
så ville du alltid være med meg og aldri forlate meg.
Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve,
da er det bare ett sett med fotspor.
Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg d
a jeg trengte deg mest?"
Da svarte gud:
"Mitt kjære og dyrebare barn!
Jeg elsker deg og vil a
ldri forlate deg.
De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst
- og du bare kan se ett sett med fotspor i sanden,
det var de gangene da jeg bar deg!"
Diktet er opprinnelig på engelsk, men det er oversatt til norsk. Det er Mary Stevenson som har skrevet dette diktet. Diktet er skrevet i 1936.
Diktet henger innrammet på veggen min og jeg går forbi det hver dag. Jeg fikk det i forbindelse med min konfirmasjon. En i familien holdt en tale der hun byttet ut Gud med seg selv. Jeg har ikke valgt dette diktet fordi jeg er veldig kristen. Jeg har valgt det fordi jeg liker diktet, og for meg, har det ingen spesiell bindelse til Gud.
I den dypeste flytende elv er en gjedde på Copacabana. I Stryn, et helt kontinent grunnlegger en vakende piraja Rio. Det snør kaffe inn i palmene. Snø langs stammer i Brasil. Nå er det skygge over Sør-Amerika, og månen reiser seg. Den stiger resten av natta og legger sine palmekroner på grunna. En syngende våt sol går med pæler og sprenger nordlys løs. Hvis Norge er den finmaskete, er Brasil og karnevalet i indre østfold. Hvis Norge gror, regner skogen i kram sement. Er Brasil under muskler, skjer det likevel. Hvis den norske rister røttene og så silende. Og det er tregrensene Norge er. Norge er himmelen hvis lårhøner er Brasil.
Vi er ganske heldige når det gjelder variasjon på arbeidsmåter. Vi sitter ikke bare en og en og gjør oppgaver. Vi har nettopp gjort oss ferdige med vårt photostory prosjekt. Det er en alternativ fremføringsmåte, som tar utgangspunktet i pc-programmet "photostory". Det er et program der du lager en film. Du kan legge til lyder (musikk, stemmer, effekter osv..), bilder, filmsnutter og tekst. Det er virkelig en annerledes fremføring. Vi fikk en vedig åpen oppgave det vi valgte tema selv, men vi skulle basere oss på å lage en fortelling selv. Det er krevende med en slik oppgave, men samtidig er det en morsom måte å lære nye ting på, digitalt. Vi stratet før jul, og hadde fremvisning av filmene fredag 9. januar etter jul.
Vår film handlet om temaet materialisme. Vi laget en historie om to søstre, "Chandyliar" søstrene. De hadde alt en jente noen gang kunne ønsket seg å ha, pluss mye mer.
De levde det de mente var det perfekte liv, til det hele ble snudd på hodet da deres mor døde. Kort sagt var moralen i historien at du må jobbe for å oppnå resultater, noe som definitivt stemmer veldig godt med virkeligheten. Vi valgte å fokusere på de to søstrene og hvordan de klarte å bygge opp sin egen karriere, etter at de gikk konkurs.
Jeg mener at oppgaven vi fikk var for åpen, noe som gjorde valg av tema og fortellermåte krevente. Jeg liker å prøve ut mye ting, men jeg må si at jeg liker vanlig fremføring bedre enn å lage en film. Vi hadde det veldig gøy når vi lagde filmen, og hadde godt samarbeid. Likevel tror jeg nok at vi tolket oppgaven litt annerledes enn de andre. Vi spilte for eksempel ikke inn lyden, som mange andre gjorde.
I og med at oppgaven var såpass åpen, tolket alle oppgaven på hver sin måte. Noen laget en historie, emns andre prøvde å få frem sitt budskap ved bruk av bilder og musikk. Noen tok opp svært aktuelle temaer som Gaza-konflikten(krigen), mens andre laget historier og eventyr. Det er interessant å se hvordan alle kan tolke en lik oppgave så forskjellig, men det sier seg da selv at det er mye mer spennende være tilskuer, fordi du vet aldri hva neste film handler om...
Da er vi i begynnelsen av et nytt år, 2009. Jeg håper og tror at dette blir et flott, lærerikt og engasjerende nytt år. Det er viktig å være positiv til det nye året, fordi da har du mye mer og glede deg over. Ingen bekymringer, bare store forventninger. Jeg, for min del har store forventninger til det nye året, og satser på at det blir et år med nye muligheter. Snart kan vi legge 1. termin på Sandvika Videregående skole bak oss, og starte med blanke ark. Vi går nå inn i siste del av 1. klasse på videregående, og jeg tror at det blir en del hardt arbeid de neste månedene før sommerferien. I tillegg til eksamen har vi avgangsfag som vi må jobbe ekstra godt med for å oppnå resultater i form av karakterer.
