Fotsporene

Lyrikk er en av de skjønnlitterære hovedsjangrene. Det er for eksempel rim, rytme, dikt, sang, viser og liknende. Lyrikkens kjennetegn er:

• Teksten har musikalske/visuelle virkemidler som rim eller rytme
• Det er nærhet mellom det som omtales og stemmen i teksten
• Teksten er ofte kort, og med stor betydning
• Lyriske tekster skal i prinsippet si mye med få ord. 

Jeg har ikke mye kjennskap til denne sjangeren. Jeg vet hva det er, men lyrikk er ikke noe jeg til stadighet bruker i hverdagen. Dikt kan til tider være interessant. Det er utrolig hvordan man kan lese mellom linjene i et dikt. Dikt kan være direkte, men det kan også være krevende å forstå budskapet. Mange dikt overlater tenkingen til leseren, etter man har lest et dikt blir man ofte sittende å tenke på det som var skrevet, eller ble fortalt.

Fotsporene

En mann hadde en natt en drøm.

Han drømte at han spasserte 

langs stranden sammen med gud.

På himmelen kom bilder fra livet hans til syne.

For hvert bilde han så, så oppdaget han at det var to sett fotspor i sanden;

Det ene var hans eget, det andre var guds.

Da siste bilde for forbi på himmelen,

så han tilbake på fotsporene i sanden og han la merke til at mange ganger

i løpet av hans liv, var det bare ett sett med fotspor.

Han så også at de gangene i livet hvor det bare var ett sett med fotspor var de gangene i livet hans som var de mest vanskelige og smertefulle.

Dette forstod han ikke, så han spurte gud:

"Gud, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg,

så ville du alltid være med meg og aldri forlate meg.

Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve,

da er det bare ett sett med fotspor.

Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg d

a jeg trengte deg mest?"

Da svarte gud:

"Mitt kjære og dyrebare barn!

Jeg elsker deg og vil a

ldri forlate deg.

De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst

- og du bare kan se ett sett med fotspor i sanden,

det var de gangene da jeg bar deg!"

Diktet er opprinnelig på engelsk, men det er oversatt til norsk. Det er Mary Stevenson som har skrevet dette diktet. Diktet er skrevet i 1936.

Diktet henger innrammet på veggen min og jeg går forbi det hver dag. Jeg fikk det i forbindelse med min konfirmasjon. En i familien holdt en tale der hun byttet ut Gud med seg selv. Jeg har ikke valgt dette diktet fordi jeg er veldig kristen. Jeg har valgt det fordi jeg liker diktet, og for meg, har det ingen spesiell bindelse til Gud.

Bilde: Flickr