"Mitt liv som hund"

"Mitt liv som hund" er en film som for første gang kom ut i Sverige i 1985. I Norge kom den først i 2003. Manuset til filmen er skrevet av 4 anerkjente manusforfattere i Sverige; Lasse Hallström, Reidar Jönsson, Brasse Brännström og Pelle Berglund. Filmen er regissert av Lasse Hallström. Filmen er basert på en delvis selvbiografisk roman, skrevet av Reidar Jönsson. 

Filmen fikk en strålende mottagelse da den kom ut. Den fikk sterke terningkast, for det meste 5 og 6. Filmen ble blant annet nominert til to Oscar for beste regi og beste manus i 1987. Den er en av de mest suksessrike svenske filmer i historien. 

For meg, vil jeg si at det er flere temaer i filmen. Noen av temaene som filmen er innom er kjærlighet, familie, skillet mellom ung og voksen og ikke minst MOT. Den svenske suksessen handler om den svenske gutten Ingemar Johansson. Han bor i Stockholm med sin mor og bror. Guttenes far forlot dem da de var veldig små, til fordel for bananlasting ved ekvator. Deres mor lider av Tuberkoluse, og hun er veldig syk. Hun blir bare verre og verre for hver dag som går i tillegg til at hun er sengeliggende. Moren blir innlagt på sykehus, mens brødrene blir skilt. Ingemar har også en hund han er veldig glad i, som blir kjørt bort til en kennel. Ingemar blir sendt bort til sin onkel på Småland for sommeren. Der får Ingemar erfare et lettere liv. Mange vil være venn med han og han trives hos onkelen. Han får erfare at livet til barn ikke skal bestå av å pleie en dødssyk mor. Han hadde en strålende sommer, og han ble spesielt god venn med guttejenta Saga. 

Han lærer seg og spille fotball og boksing. Etter sommeren skal han tilbake til sin mor, men det viser seg at hun er blitt dårligere, så det lar seg ikke gjennomføre. Moren dør kort tid etterpå. Dermed blir Ingemar sendt tilbake til sin onkel på Småland. Der møter han igjen alle vennene han fikk før han dro. Blant annet er han svært interessert i et lysthus som han og onkelen bygget den samme sommeren. Han lever et svært vanskelig liv til å være under 10 år. Han hadde stort press på seg da han bodde med moren og dermed holdt han sine egne følelser inni seg. Dette resulterte i et lite sammenbrudd da han var i Småland. 

Jeg vil si at personene i filmen er svært gjeldende for at flimen er såpass bra som den er. personlighetene er såpass motstridende at de bygger hverandre opp på en fin måte. De mest sentrale personene i filmen er Ingemar, onkelen, moren og Saga. Ingemar er en helt vanlig gutt, bortsett fra det man kan kalle en litt trøblende personlighet på grunn av omstendighetene hjemme. Han prøver å holde sine tanker og meninger for seg selv når det gjelder familien. Onkelen er Ingemars lyspunkt i hverdagen. Han er en sprudlende og utadvent kar som stort sett smiler og er glad. Jeg tror at Ingemar finner mye omsorg og trygghet i onkelen, noe han ikke gjorde hos moren grunnet hennes sykdom. Jeg vil tørre å påstå at moren er beskrevet litt feil i filmen, i og med at hun er dødssyk. Hun er et forferdelig eksempel på en mor, hun både skriker og slår rundt seg. Hun oppfører seg ufordragelig og er ikke noe godt eksempel for sønnene. MEN hun er unnskyldt, det er ikke bare lett å være alenemor for to yngre sønner samtidig som du så og si ligger for døden. 

Saga er en jente som oppfører seg gutteaktig (etter det jeg forstod). Hun spiller både fotball og bokser. Hun er veldig opptatt av kroppslig utvikling og prøver å snakke mye med Ingemar, selvom han helt vil hoppe over akkurat dette temaet. 

Filmen kommer i kronologisk rekkefølge og det er ingen parallellhandlinger, derfor er det lett å følge med. Den inneholder heller ikke tilbakeblikk eller frampek, så det er bare opp til deg om du vil følge med eller ikke. I og med at filmen er så gammel som den er, er det litt vanskelig å beskrive miljøet i filmen. En ting jeg la merke til var at i leiligheten, og området der de bodde var det dyster stemning og ikke særlig barnevennlig. Derimot var naturen og husene fantastisk koselige, fargerike og ikke minst barnevennlige. Med friskt grønt gress og en skyfri blå himmel, er det ingen tvil hvilket av stedene som er best for Ingemar. Forholdet mellom karakterene i filmen er til tider litt spent. Spesielt når det kommer til moren og hennes to barn. Ellers er forholdet mellom menneskene vanlig, eller man kan si at Ingemar har et spesielt godt forhold til onkelen sin. 

Handlingen i filmen foregår på Småland og i leiligheten til moren, i Stockholm. Altså er filmen innspilt i Sverige. Du kan si at handlingen er hentet fra fortiden, hvis vi ser på innspillingsåret. Filmen er spilt inn i 1985, men det betyr derimot ikke at temaet ikke er aktuelt idag. Det er et aktuelt tema, hvis vi ser bort i fra sykdomstilfellet (tuberkoluse). Filmen skildrer et veldig sosialt miljø, og det er til stede gjennom hele filmen. Jeg la ikke spesielt merke til filmvinkler og liknenede, men som sagt la jeg merke til en dyster setting i morens leilighet, samtidig som en fredelig og lun /fargerik og inviterende stemning på Småland. 

Min personlige mening om filmen er egentlig ganske splittet. En del av meg likte filmen. Jeg vil definitivt si at temaet er aktuelt og at filmen fortjener en nyinspilling. Det hadde vært interessant. Samtidig likte jeg den fredelige stemningen i filmen, og måten filmen var gammel på. 

Her kan du se en av scenene fra filmen. Dette er før Ingemar og broren flytter fra sin mor. Som tidligere sagt lider hun av tuberkoluse, men likevell mener jeg at dette er helt sinnsyk barneoppdragelse, uansett hva barna har gjort. Jeg unner ingen barn en slik mor.

Komedie eller skrekkfilm?

Jeg er veldig glad i å se på film. Det er ikke så ofte jeg får tid til det, men jeg prøver å se litt på filmer av og til. Jeg ser oftere på TV - serier, enn jeg ser på filmer. Jeg hvet ikke helt hvorfor, men sikkert fordi de ikke varer så lenge. Jeg ser sjeldent på filmer som går på TV. Det er rett og slett fordi jeg HATER reklame. Nårfilmer går på Tv er det reklamepauser hele tiden. Derfor liker jeg bedre å kjøpe filmer som jeg ser. Jeg ser ofte på filmer når jeg er på hytta. Sjangwer på filmen, kommer ann på hvilket humør jeg er i, hvem jeg ser film med og hvilken flim jeg har lyst til å se.Jeg har egentlig ikke noen spesiell favorittfilm, rett og slett fordi jeg liker de fleste filmene jeg har sett. Jeg er litt skeptisk til begynnelsen, hvis den starter kjedelig ser jeg den som oftest ikke ferdig.

Noen av mine favorittfilmer:

- "The dark knight" (Batman)

En sinnsykt bra film. Jeg aner ikke vhor mange ganger jeg har sett den, jeg blir aldri lei av den. Den er perfekt. Filmen inneholder mye spenning og den er fantastisk filmet. Skuespillerene er i en klasse for seg selv. Spesielt "The joker". 

(Avdøde) Heath Ledger spiller sinnsykt bra i denne filmen. Det må være den beste skuespiller prestasjonen han noen gang har gjort. Derfor ble jeg glad da han vant Oscar for beste birolle! Virkelig fortjent!

- "Sex and the City" (the movie)

Sex and the City er en orginal jentefilm. Jeg blir aldri lei av denne filmen heller. New York er min favorittby, og det er der den er innspilt. En utrolig inspirerende film, som jeg elsker. Insirerende på "shopping" måten :)

- "Forrest Gump"

En veldig søt film. Filmen er morsom, samtidig som at den skaper et visst inntrykk som du sitter igjen med når filmen er ferdig. Det er faktisk ikke så lenge siden jeg så filmen for første gang. Jeg ville bare se den igjen og igjen! Det er ikke bare jeg som likte filmen, den ble nominert til hele 13 Oscar, og vant 6 av de. 

Hot 'n Cold

Ja, oppgavene begynner å bli krevende. Jeg er ikke av den typen som ser på musikkvideoer, så dette ble en lettere sagt vanskelig oppgave, men jeg prøver.

Jeg valgte å finne ut mer om Kate Perry, med sangen Hot 'n' Cold. Kate Perry slo igjennom med sangen "I kissed a girl", som fort ble en hit verden rundt. Sangen ble utgitt i forbindelse med samme CD, der du finner sangen "Hot 'n' cold". Albumet heter "One of the Boys". Platen ble utgitt den 17. juni 2008 og har solgt over 1.7 millioner eksemplarer over hele verden.

Det er Kate Perry som synger sangen, men den er skrevet av Max Martin, Dr. Luke og Kate Perry. Jeg vil påstå at sangen er en typisk "hitliste" sang. Den har fått sjangeren DancePop, veldig riktig, men jeg har ikke hørt om sjangeren før. Sangen kan høres av alle, men jeg tipper at den er mest egnet for ungdom og unge voksne, men det kommer helt ann på musikksmak.

Kate Perry synger om en gutt som ombestemmer seg mye. Hun sier for eksempel at gutten endrer meninger så ofte som jenter skifter klær. Den handler om denne gutten som har endret mening mange ganger, og nå vil han ikke være sammen med henne lengre. Det er temaet som går igjen i sangen. Det er ikke en sang med særlig varisjon i teksten.

Musikkvideoen ble innspilt i Los Anegeles, tidlig i september. Den hadde verdenspremiere på MySpace 1. oktober 2008 og var den tredje singelen fra "One of the Boys". Videoen starter som et bryllup, og vi kommer inn i tidspunktet der løftene skal leses opp. Kate sier "ja" mens gutten svarer ikke. Dermed starter sangen slik:

"You change your mind

Like a girl changes clothes

Yeah you PMS

Like a bitch, i would know"

Videoen fortsetter med at han løper ut av kirken, mens Kate følger etter. Hun løper etter han rundt hele byen før de ender opp på et lager der flere hvitkledde jenter danser. På slutten av musikkvideoen ser vi at det hele bare hadde vert konsekvensene hvis brudgommen ikke hadde svart. Han svarer "JA" og musikkvideoen er ferdig.

Du kan si at videoen forteller en historie, med du ser til stadighet innspill der Kate Perry står på en scene og synger sangen. Dette er en blandingsvideo, fordi den forteller en historie, altså disse konsekvensene. Innslagene fra scenen virker likevell ikke forstyrrene på helhetsinntrykket. Som du ser over har kjeg tatt med noen linjer fra sangen, begynnelsen. Filmen er passende til teksten, men når jeg så sangens tittel, var ikke det første jeg tenkte på, et bryllup. Vi møter Kate Perry og hennes "soon to be" ektemann. Ellers er det mange såkalte statister som dansere og gjester i kirken.

Miljøet henger godt sammen med både setting i filmen og med sangteksten. Det som fanget min oppmerksomhet med denne videoen var at den hadde en handling. Ofte er musikkvideoer bare artisten som synger og spiller, men dette var annerledes.

Min slutt vurdering:

Sangen er ikke en av mine favoritter for å si det sånn, men jeg valgte denne sangen på grunn av videoen. Musikkvideoen var noe for seg selv. Den hadde humor og det var morsomt å se den. Før jeg så filmen hadde jeg ingen anelse om hva temaet i musikkvideoen kunne være, likevel ble jeg litt sjokkert over at det handlet om et brullup. Jeg synes at musikkvideoen var veldig bra, og den var unnerholdene. Musikkvideoen sier meg at denne artisten er flink til å variere, samtidig som at hun kommer godt fram i filmen med sin sang.

Teksten

Dear Mr. President

Denne oppgaven var ganske krevende. Hvilken sang skal jeg velge, skal den ha Norsk tekst eller skal innholdet telle mest? Jeg brukte litt tid på å finne en sang jeg mener at har en interessant tekst. Jeg kom frem til en sang som basserer seg på USAs tidligere president George W Bush.


"Dear Mr. President" , Pink (Indigo girls)


Jeg valgte denne sangen fordi jeg ble positivt overrasket. Jeg synes at artisten vanligvis har sanger uten mening, men denne sangen hadde en mening. Hun viser at hun kan uttrykke sine politiske meninger gjennom sang. Jeg er helt sikker på at hun ikke er den eneste med denne meningen, men at hun delte den med resten av verden viser at hun er en person for seg selv. Hun tar opp et aktuelt tema og viser at hun faktisk bryr seg. Sangen kom i forbindelse med hennes fjerde album. Det ble ikke gitt ut noen singelverson av denne sangen, fordi Pink mente at sangen har en for viktig betydning til at den skulle blir et offentlig stunt. Hun sier også at det er den mest seriøse sangen hun noen gang har skrevet.


Teksten handler om George W Bush, og artisten Pink sine meninger om han. For det meste er det politiske meninger det dreier seg om. For å ta et eksempel snakker hun om Bush og krig, homofili og hjemløshet. Sangen er flyt med masse spørsmål til Bush. Sangen omhandler et veldig seriøst tema, og dermed blir musikken seriøs også.


Teksten som Pink har skrevet, sammen med en mann kalt Billy Mann er definitivt handlingsorientert. Hun er seriøs og direkte. Hun framhever sin egen holdning til Bush sin politikk og stiller spørsmål ved en rekke avgjørelser han har tatt. Hun viser at hun er politisk engasjert og at hun har en egen mening. Hun er et lysende eksempel på at musikk er nyttig for samfunnet. Debatter ble satt i gang og sangen ble fort en såkalt "hit" rundtom i verden. Den lå lenge øvert på topplistene i land som Tyskland, Belgia, Storbritannia og også i Norge.


Da sangen ble gitt (i 2006 i forbindelse med platen "I'm not dead") ut var Bush fortsatt president i USA. Mange mennesker var mot han, men mange holdt også med han.


Sitater fra sangen:
"How do you sleep when the rest of us cry?"
"And what kind of father might hate his own daughter if she were gay?"
"Let me tell you 'bout hardwork. Rebuilding you house after the bombs took them away"


Det sier seg selv at denne teksten er sterk. Hun viste med denne sangen, en ny side av seg selv. Hun er en artist som er villig til å stå fram, og få fram sin mening. Hun er et forbilde for mange Amerikanere.


Pink har brukt mye spørsmål for å få fram teksten på riktig måte. Hun gjemmer ikke ordene, hun sier det hun mener, rett ut. det er god flyt mellom musikk og tekst. Melodien er enkel, noe som gjør at teksten står bedre fram.