Internett..For privat?

Jeg mener at det kan til tider være for mye privat informasjon på internett. Det er ikke mange som trenger å dele denne informasjonen, og det er heller ikke ofte at det er interessant. Selvfølgelig må man jo få legge ut det man vil på nettet, men det kan få negative følger for deg senere i livet. Nettsamfunner som Facebook og Nettby er veldig populært i Norge. Facebook er for så vidt populært i andre land også. Det er jo positivt og lettere å kommunisere med andre me

nnesker. Du har jo selv ansvaret for det du legger ut, så man må være forsiktig før man legger det ut, for de sier jo at det blir der for alltid. 

For meg går grensen egentlig veldig fort. Jeg føler ikke at jeg absolutt må dele privat informasjon med mennesker jeg ikke kjenner i det hele tatt. 

Når det kommer til at andre legger ut informasjon om deg, er det greit hvis det ikke skader den andre personen. Sånn som at skattelistene blir lagt ut hvert år er det mye diskusjoner rundt. Er det riktig at alle kan se hvor mye du tjener? Det er forskjellig fra person til person hva man mener om dette. Noen synes det er greit å kunne vite hvem som tjener mest, men er ikke dette bare et tidsfordriv. Noen blir veldig nysgjerrige når det står over hele VGs nettutgave "SKATTELISTER". Det er jo opp til hver enkelt person hvor mye de tjener, og det er egentlig veldig privat. Du kan søke på venner og bekjente, hvis du lurer på hvorfor naboen din kommer kjørende i de nyeste bilene år etter år, er du et enkelt tastetrykk fra 

å se hvor mye personen tjener. Det sier både mye om deg selv og om andre. At du i det hele tatt gidder å søke på alle bekjente for å se hvem som har mest penger, da skal du være ganske nysgjerrig. 

For ikke lenge siden leste jeg en artikkel om bilder på internett. Det er rundt 35 % av alle de som får barn, som legger ut bilder av barna sine på internett. Når jeg først leste dette tenkte jeg at det er vel ingen fare ved å være stolt over barnet/barna sine, men når jeg leste artikkelen videre, stod det at en del av disse blidene blir misbrukt av andre igjen. Dette synes jeg er veldig dumt. Derfor er det bedre at barn kan selv velge om de vil ha bilder av seg på internett eller ikke. 

Bilder funnet på Google

"Kunnskap gir superkrefter"

OD-Dagen er et nødvendig prosjekt både for ungdommen som deltar på det og for menneskene som mottar pengene. Dette året gikk pengene til jenter i Bangladesh. Pengene skulle hjelpe unge jenter til å delta på et to år langt kurs som skal lære jentene å lese og skrive. Skolen/kurset er kaldt Shonglab. I tillegg får de informasjon om prevensjon. Dette er et utrolig nødvendig tiltak for jentene, i og med at det er mennene som er sjefer i Bangladesh. De er ikke kommet så langt når det gjelder likestilling mellom kjønn, så det er mennene som jobber, mens damene må være hjemme å rydde å passe på barn. Hverdagen til Norsk ungdom består av å gå på skolen, gjøre lekser, være med venner, og være med på fritidsaktiviteter. I Bangladesh går ikke jenter på skolen, de må hjelpe til hjemme. Fritidsaktiviteter kommer ann på hva de gjør ut av tilværelsen. Så for å si det sånn for ungdom i Norge det meste servert på gullfat. En annen ting er at det er mange barn som ikke får nok mat fordi familiene ikke har råd. Her i Norge har vi mat nok til mange flere barn. Bare tenk på all den maten vi kaster! Det er ikke lite mat en familie kaster i løpet av ett år. 

For meg er det godt å tenke på at jeg får muligeten til å hjelpe andre mennesker,når jeg har det så bra i forhold til dem.

 

Mikronoveller

Etter å ha lest artikkelen om mikronoveller i A-magasinet må jeg si at jeg ble ganske facinert. Jeg hadde faktisk aldri hørt om noveller med bare seks ord før. De fleste lever idag i en travel tid, med lite tid til å sette seg ned å lese en bok. Derfor mener jeg at dette er en interessant og fin måte å skrive noveller på. Det er ofte at noveller kan bli litt for lange, kanskje du ikke har valgt rett bok. Ernest Hemingway klarte seg utrolig bra, i og med at han bare kunne bruke seks ord. Han skrev dette " For sale; baby shoes, never worn." Mikronoveller får tankene dine til å løpe. Du kan kanskje si at det overlater hele historien opp til deg. Hva skjedde? Det enenste du får er et par hint, helt presis seks ord. Ut i fra de seks ordene skal du formidle noe. Jeg vil si at det er ganske så vanskelig. 

"Lev livet, du lever en gang"    

Bildet er hentet fra Istockphoto

A-Magasinet, seksfiksert

Jungelboka

                                         
Fredag den 17. Oktober 2008 dro Sandvika VGS til Oslo for å delta på workshop i forbindelse med teateroppsetningen ”Jungelboka” på det Norske teater. Vi møtte opp på teateret klokken 11:00 og derfra gikk vi inn i salen.

På scenen åpnet en dør seg, og ut kom ”Mowgli” som spilles av Adil Thathaal. Adil har blant annet vunnet dansefeber, et program som gikk på TVNorge. Han stod på scenen å snakket om sitt liv, og hvordan han var kommet dit han er i dag. Han fortalte at han mener at han og Mowgli er ganske like. Det var et nysgjerrig publikum som fulgte godt med når han snakket. Han var en tilsynelatende jordnær gutt/mann som stod å fortalte åpent om sitt liv. Adil fortalte oss også om effekter og om scenen, noe som gjorde forestillingen senere på dagen, enda bedre. I tillegg fikk vi en liten omvisning på rundt på scenen. Etter at han hadde snakket lenge ble vi inndelt etter klasser D, E og F. Så ble vi tildelt en ”rase” D var , E var mennesker og F var . Så skulle alle gruppene lære hver sin dans og fremføre den for de andre gruppene. Jeg tror at alle hadde det veldig gøy. Alle gruppene var FANTASTISKE dansere så det gikk jo strålende! Når vi var ferdig med dansene, og hadde fremført dem, fikk vi pause til forestillingen begynte.

Forestillingen som vi så senere på dagen var moderne og veldig bra! Det var opp til all forventning. Jeg mener at Adil var den flinkeste. Det er utrolig hvordan det går all å gjøre alt det han gjorde. Jeg ble imponert over breakingen hans og også spesielt hvordan han klarte å leve seg inn i rollen som Mowgli. Jeg likte spesielt godt den siste scenen når han gikk oppover blant publikum på stolryggene og sang ”man in the mirror” av Michael Jackson. Det var utrolig kult og han var flink til å synge. Litt av et multitalent!
Alt i alt var dette en super dag litt uten om det vanlige. Det var bra av lærerne å ta initiativ til dette, det er positivt!
Jeg har lagt ved noen linker til anmeldelser av forestillingen… 

http://www.puls.no/15569.html

Blogg, bra eller dårlig

Det er veldig positivt at lærerne engasjerer seg sånne ting som blogger. Det er viktig at elever som ikke er så aktive i timen, kan vise hva de kan på andre måter. Det samme gjelder egentlig for alle. I en blogg kan du skrive hva DU mener. For mange, er det lettere å skrive om temaer som de interesserer seg for, eller kan mye om. Det er lettere å konsentrere seg om å skrive bra, hvis du skriver om noe som du har en egen mening om.

Det er mange som mener at Norsk er et kjedelig fag, men man kan også si at det er blandt de viktigste. Det er et viktig fag som vi har mye bruk for hver dag. Selv om de fleste ungdommer som bor i Norge idag snakker norsk, er det ikke mange av dem som kan skrive perfekt norsk. Det er viktig for videre karriere at man kan skrive godt norsk, nesten uansett hva du skal bli. Derfor er det viktig at man i timene jobber med å utvikle seg når det gjelder gramatikk. En annen viktig ting er at man skal kunne formulere seg riktig uansett om du snakker med venner, familie eller er på jobbintervju. Blant ungdom, men også voksne er banning et utbredt ordbruk. For noen dager siden så jeg en artikkel som gikk på dette med banning. Der stod det at banning er ord som man bruker ofte fordi man har et dårlig ordforråd.

I våre norsktimer er det god variasjon mellom temaene. Vi har en dag i uken som vi bare har norsk. Jeg mener at det er utrolig mye bedre å konsentrere seg om et fag per dag fordi da kan man gå dypere inn i temaet. Hvis man har for eksempel en time Norsk 4 ganger i uken, blir det ofte ikke nok tid til å gå gjennom et nytt tema. Man kan gå dypere inn i dagens tema og fokusere kun på dette. Norsk er ikke et av de fagene jeg liker best, helle ikke Nynorsk, men jeg har nå etter hvert forstått at det er like viktig som de andre fagene