CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

fredag 30. januar 2009

Diktanalyse

Svar på diktanalysen:
Diktet Brasil – Norge er skrevet av Lars Saabye Christensen. Han skrev diktet i 1998 etter at Norge vant 2-1 over Brasil i fotball VM. Diktet er utgitt som et av flere dikt i en diktsamling, basert på fotball VM 1998. Boken er en eksistensiell – poetisk fotball bok.
Motivet i diktet er forskjellene mellom Norge og Brasil. Diktet tar for seg mange sammenlikninger og forskjeller mellom landene. Temaet er fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998 og hvor umulig det virket av Norge kunne vinne.
Diktet er veldig rikt på sammenlikninger, metaforer og kontraster. Christensen bruker disse virkemidlene for å fremme tvilen om at Norge kunne vinne over Brasil. Han vender om på slutten, og man skjønner da at at var faktisk mulig å vinne over Brasil.


IKKE FERDIG

fredag 23. januar 2009

Fotsporene

Lyrikk er en av de skjønnlitterære hovedsjangrene. Det er for eksempel rim, rytme, dikt, sang, viser og liknende. Lyrikkens kjennetegn er:
  • Teksten har musikalske/visuelle virkemidler som rim eller rytme
  • Det er nærhet mellom det som omtales og stemmen i teksten
  • Teksten er ofte kort, og med stor betydning
  • Lyriske tekster skal i prinsippet si mye med få ord. 
Jeg har ikke mye kjennskap til denne sjangeren. Jeg vet hva det er, men lyrikk er ikke noe jeg til stadighet bruker i hverdagen. Dikt kan til tider være interessant. Det er utrolig hvordan man kan lese mellom linjene i et dikt. Dikt kan være direkte, men det kan også være krevende å forstå budskapet. Mange dikt overlater tenkingen til leseren, etter man har lest et dikt blir man ofte sittende å tenke på det som var skrevet, eller ble fortalt.













Fotsporene
En mann hadde en natt en drøm.
Han drømte at han spasserte 
langs stranden sammen med gud.
På himmelen kom bilder fra livet hans til syne.
For hvert bilde han så, så oppdaget han at det var to sett fotspor i sanden;
Det ene var hans eget, det andre var guds.
Da siste bilde for forbi på himmelen,
så han tilbake på fotsporene i sanden og han la merke til at mange ganger
i løpet av hans liv, var det bare ett sett med fotspor.
Han så også at de gangene i livet hvor det bare var ett sett med fotspor var de gangene i livet hans som var de mest vanskelige og smertefulle.
Dette forstod han ikke, så han spurte gud:
"Gud, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg,
så ville du alltid være med meg og aldri forlate meg.
Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve,
da er det bare ett sett med fotspor.
Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg d
a jeg trengte deg mest?"
Da svarte gud:
"Mitt kjære og dyrebare barn!
Jeg elsker deg og vil a
ldri forlate deg.
De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst
- og du bare kan se ett sett med fotspor i sanden,
det var de gangene da jeg bar deg!"


Diktet er opprinnelig på engelsk, men det er oversatt til norsk. Det er Mary Stevenson som har skrevet dette diktet. Diktet er skrevet i 1936.
Diktet henger innrammet på veggen min og jeg går forbi det hver dag. Jeg fikk det i forbindelse med min konfirmasjon. En i familien holdt en tale der hun byttet ut Gud med seg selv. Jeg har ikke valgt dette diktet fordi jeg er veldig kristen. Jeg har valgt det fordi jeg liker diktet, og for meg, har det ingen spesiell bindelse til Gud.

Bilde: Flickr

fredag 16. januar 2009

- En bortkommen Piraja -






I den dypeste flytende elv er en gjedde på Copacabana. I Stryn, et helt kontinent grunnlegger en vakende piraja Rio. Det snør kaffe inn i palmene. Snø langs stammer i Brasil. Nå er det skygge over Sør-Amerika, og månen reiser seg. Den stiger resten av natta og legger sine palmekroner på grunna. En syngende våt sol går med pæler og sprenger nordlys løs. Hvis Norge er den finmaskete, er Brasil og karnevalet i indre østfold. Hvis Norge gror, regner skogen i kram sement. Er Brasil under muskler, skjer det likevel. Hvis den norske rister røttene og så silende. Og det er tregrensene Norge er. Norge er himmelen hvis lårhøner er Brasil. 

torsdag 15. januar 2009

-Digital utfordring-

Vi er ganske heldige når det gjelder variasjon på arbeidsmåter. Vi sitter ikke bare en og en og gjør oppgaver. Vi har nettopp gjort oss ferdige med vårt photostory prosjekt. Det er en alternativ fremføringsmåte, som tar utgangspunktet i pc-programmet "photostory". Det er et program der du lager en film. Du kan legge til lyder (musikk, stemmer, effekter osv..), bilder, filmsnutter og tekst. Det er virkelig en annerledes fremføring. Vi fikk en vedig åpen oppgave det vi valgte tema selv, men vi skulle basere oss på å lage en fortelling selv. Det er krevende med en slik oppgave, men samtidig er det en morsom måte å lære nye ting på, digitalt. Vi stratet før jul, og hadde fremvisning av filmene fredag 9. januar etter jul. 


Vår film handlet om temaet materialisme. Vi laget en historie om to søstre, "Chandyliar" søstrene. De hadde alt en jente noen gang kunne ønsket seg å ha, pluss mye mer. 
De levde det de mente var det perfekte liv, til det hele ble snudd på hodet da deres mor døde. Kort sagt var moralen i historien at du må jobbe for å oppnå resultater, noe som definitivt stemmer veldig godt med virkeligheten. Vi valgte å fokusere på de to søstrene og hvordan de klarte å bygge opp sin egen karriere, etter at de gikk konkurs. 
Jeg mener at oppgaven vi fikk var for åpen, noe som gjorde valg av tema og fortellermåte krevente. Jeg liker å prøve ut mye ting, men jeg må si at jeg liker vanlig fremføring bedre enn å lage en film. Vi hadde det veldig gøy når vi lagde filmen, og hadde godt samarbeid. Likevel tror jeg nok at vi tolket oppgaven litt annerledes enn de andre. Vi spilte for eksempel ikke inn lyden, som mange andre gjorde. 

I og med at oppgaven var såpass åpen, tolket alle oppgaven på hver sin måte. Noen laget en historie, emns andre prøvde å få frem sitt budskap ved bruk av bilder og musikk. Noen tok opp svært aktuelle temaer som Gaza-konflikten(krigen), mens andre laget historier og eventyr. Det er interessant å se hvordan alle kan tolke en lik oppgave så forskjellig, men det sier seg da selv at det er mye mer spennende  være tilskuer, fordi du vet aldri hva neste film handler om...

Laste ned photostory : gratis nedlastning
Sangen vi brukte i bakgrunnen: Material girl

søndag 11. januar 2009

Nytt år, nye muligheter...


Da er vi i begynnelsen av et nytt år, 2009. Jeg håper og tror at dette blir et flott, lærerikt og engasjerende nytt år. Det er viktig å være positiv til det nye året, fordi da har du mye mer og glede deg over. Ingen bekymringer, bare store forventninger. Jeg, for min del har store forventninger til det nye året, og satser på at det blir et år med nye muligheter. Snart kan vi legge 1. termin på Sandvika Videregående skole bak oss, og starte med blanke ark. Vi går nå inn i siste del av 1. klasse på videregående, og jeg tror at det blir en del hardt arbeid de neste månedene før sommerferien. I tillegg til eksamen har vi avgangsfag som vi må jobbe ekstra godt med for å oppnå resultater i form av karakterer.



Lykke til i det nye året!